Slette personopplysninger hos kilden: kravet etter GDPR

Hvorfor starte hos kilden

Google kan slutte å vise et treff på navnet ditt, men siden ligger fortsatt der. Den kan deles, finnes med andre søkeord eller vises i andre søkemotorer. Sletter nettstedet opplysningene, er de borte fra kilden, og søkemotorene fjerner dem når de oppdaterer seg. Derfor starter vi hos kilden når det er mulig, og går til Google i tillegg eller etterpå.

GDPR gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og personopplysningsloven, og den gjelder virksomheter i hele EØS. Datatilsynet er tilsynsmyndigheten i Norge. Lovene nevnes her bare som generell informasjon.

Rettighetene kravet bygger på

• Innsyn (artikkel 15): å få vite hvilke opplysninger nettstedet har om deg, og hvor de kommer fra. Nyttig som første steg når du ikke vet hvor mye som ligger der.
• Retting (artikkel 16): feil opplysninger skal rettes.
• Sletting (artikkel 17): opplysninger som ikke lenger trengs, eller som behandles uten gyldig grunnlag, skal slettes.
• Protest (artikkel 21): når nettstedet bygger på sin berettigede interesse, kan du protestere med grunner knyttet til din situasjon. Da må nettstedet vise tungtveiende grunner for å fortsette.

Det finnes unntak, særlig for ytringsfrihet og journalistikk, og for opplysninger som må være offentlige etter loven, som selskapsroller og skattelister. Nettstedet må svare innen én måned, og fristen kan forlenges med to måneder i kompliserte saker (artikkel 12).

Sider i denne delen

Slik sender vi kravet

1. Du sender lenkene og forteller kort hva som plager deg. Vi finner hvem som er ansvarlig for nettstedet og hvor krav skal sendes.
2. Du signerer en fullmakt. Noen nettsteder vil også se legitimasjon for å vite at kravet kommer fra deg.
3. Vi skriver kravet: hvilke opplysninger, hvilken rettighet, og hvorfor de ikke lenger bør vises. Kort og presist.
4. Vi sender det i ditt navn og noterer datoen. Fristen på én måned begynner å løpe.
5. Vi følger opp. Svarer ikke nettstedet, eller avslår det uten god grunn, forbereder vi en klage til Datatilsynet.

Plattformenes egne regler

For store plattformer som Facebook og Snapchat er det ofte raskere å bruke plattformens egne meldingsskjemaer for personvern, identitetsmisbruk eller trakassering enn et formelt GDPR-krav. EUs forordning om digitale tjenester (DSA) gir i EU en rett til å melde fra om ulovlig innhold og til å klage på plattformens avgjørelse. I Norge skal den gjennomføres som digitaltjenesteloven (Nkom). Vi velger veien som passer saken: se plattformer.

Hva vi gjør, og hva du gjør

Vi skriver og sender kravene, følger opp fristene og forklarer svarene. Du signerer fullmakten, og du sender selv klagen til Datatilsynet hvis det blir nødvendig, med din egen innlogging. Vi går aldri til domstolene. NetClearer er ikke et advokatfirma og gir ikke juridisk rådgivning; trenger saken en domstol, sier vi fra.

29 € inkl. mva. per lenke, 69 € for 3, 199 € for 10. Ingen refusjon etter at forespørselen din er sendt inn. Se alle priser.