Gammel nyhetsartikkel om deg på Google

Når fortiden ligger øverst i søket

Tenk deg en mann i Trøndelag som ble dømt for en promillekjøring for ti år siden. Lokalavisen skrev en kort notis med navn og bilde. Han har betalt boten, hatt jobb i mange år og har barn på skolen. Likevel er notisen det første som dukker opp når en ny arbeidsgiver eller en utleier søker på navnet hans.

Mange av sakene vi ser, er slike: små saker, gamle saker, med navn fordi lokalpressen den gang valgte å identifisere. Andre gjelder konkurser, en arbeidskonflikt eller en anklage som aldri endte med dom.

To veier, i denne rekkefølgen

1. Redaksjonen. Bare redaktøren kan endre eller fjerne en artikkel. Norsk Redaktørforening skriver i sine råd om å rette eller slette på nett at sletting er en redaktørbeslutning med høy terskel, men at avindeksering, altså at artikkelen skjules for søkemotorer, ofte dekker behovet til den det gjelder og er et begrenset inngrep. Mellom de to ligger anonymisering: navnet eller bildet fjernes, artikkelen blir stående.
2. Google. Sier redaksjonen nei, eller svarer den ikke, ber vi Google fjerne treffet på navnet ditt etter retten til å bli glemt. Artikkelen ligger fortsatt i avisens arkiv, men den vises ikke lenger når noen søker på deg.

Straffesaker: et eget vern

Opplysninger om straffesaker har et særlig vern i GDPR (artikkel 10). EU-domstolen har slått fast at en søkemotor som mottar en forespørsel om slike treff, må vurdere om de fortsatt er nødvendige, og at den i det minste skal ordne treffene slik at et oppdatert bilde, for eksempel en frifinnelse, kommer først (C-136/17, 2019). Jo eldre saken er, jo mindre alvorlig, og jo mindre offentlig rolle du har, desto sterkere står forespørselen. Lovene nevnes her bare som generell informasjon.

Ble du frifunnet, eller ble saken henlagt, er det et sterkt argument både overfor redaksjonen og Google. Legg ved dokumentasjon hvis du har den.

Pressens egne regler

Norske redaksjoner følger Vær Varsom-plakaten. Punkt 4.13 sier: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.» Punkt 4.7 ber pressen være varsom med navn og bilde i omtale av straffbare forhold: «Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov» (Vær Varsom-plakaten). Vi viser til disse punktene når de passer, i en saklig henvendelse til redaktøren. Det er Pressens Faglige Utvalg (PFU) som vurderer klager på brudd på god presseskikk, men en henvendelse direkte til redaksjonen er nesten alltid første steg.

Det vi ikke lover

Journalistikk har sterkt vern, også i arkivet. Saker om personer med en offentlig rolle, alvorlig kriminalitet eller nyere hendelser blir som regel liggende, både hos avisen og hos Google. Vi sier fra i den gratis vurderingen hvis vi mener en forespørsel har liten sjanse. Vi skriver aldri falske artikler for å skyve treff nedover, og vi sender aldri falske opphavsrettsklager.

NetClearer er ikke et advokatfirma og gir ikke juridisk rådgivning. Vil du kreve noe gjennom domstolene, trenger du advokat. Ingen refusjon etter at forespørselen din er sendt inn.